Hei du! Jeg heter Camilla, og jeg vil gjerne dele det fineste jeg vet med deg. Det har med teater å gjøre.
Synes jeg husker at du var skuespiller?
Lite eller stort show, ute eller inne, sammen eller alene, innenfra eller utenfra. Uansett hvordan vi lager teater, er det noen ingredienser vi ikke klarer oss uten. I hvert fall hvis vi vil skape et levende teater, spør du meg.
Foto: Alex Holdridge
Jeg tror på at hele den levende naturen – også menneskenaturen – har verdi i seg selv. Vi henger sammen: Mennesker, dyr, planter og mineraler i en balanse, i et slags stort felles pust. Men denne balansen blir utsatt for maktmisbruk og systemer som undertrykker.
Det er derfor jeg driver med Devised Teater- eller på norsk egenskapt teater =
Teater vi skaper selv. Helt fra grunnen av.
Her er et sitat som jeg alltid går med i lomma:
A devised show sets sail without quite knowing where it will land. For this reason it feels quite risky, but it can produce surprises and respond to possibilities unrestricted by fixed narrativ.
(Collective statement of IOU Theatre).
Og drama betyr ‘handling’. Det betyr at vi må gjøre det.
Jeg gir deg verktøy som får deg i kontakt med sansene, kompasset og den spontane og artige kroppen din.
For hvem vet hvilke muligheter som åpner seg når du tar første steg mot forestillingen som kribler i deg?
Du er klar for å plukke ned perfeksjonisten som sperrer veien hver gang du skal ha det gøy med å lage noe på din egen måte.
Jeg har stegene forbi dusten. Kom hit.
-
Vi tenner leirbål, stearinlys eller discolys, og feirer stedet hvor du begynte å tegne, spille trompet, skrive fortellinger, danse eller vandre. Stedet hvor du laget teater for bamsene dine, eller inviterte familien på musikal med inngangsbillett i hagen.
-
Vi feirer de yber merkelige kortfilmene, og låtene, du laget som 15-åring, som ingen andre enn du og bestemora di så stjernekvaliteten i.
-
Vi sanker i den rike verden inne i- og rundt oss. I det som var før, i det som brenner akkurat nå, og i det forunderlige vi kaller fremtid.
-
Du vet at du trenger å komme deg opp av sofaen, bort fra scrollen og de evige NETFLIX-Markene. Du vet at kreativiteten din er ferskvare, at improvisasjon for skuespilleren er som løperens intervalltrening. Du vet at spontane påfyll er like viktig som tran og C-vitaminer i mørketida.
Foto: Krista Marie Photography
Jeg tror på: At alle mennesker kan lære, og at den kreative intelligensen er selve toppetasjen av kunnskap. Jeg tror vi alle er født med en enorm, vill og levende kraft som naturlig vil skape, utvikle og bevege seg.
Men du går fortsatt og bekymrer deg for om det du lager holder nivå, blir godt nok, tåles, bejubles og elskes av de andre. I noiaen din tenker du at det er bedre å ikke lage noe i det hele tatt, enn å lage det som ingen liker, eller verre enn verst:
“Nei, det her blei bare rart!”
Og mens du går der og bekymrer deg, tørker kantarellen inn, kjære.
Superkraften min?
Selflove by letting your freak flag fly, baby!
-
Jeg er så FERDIG med å gjemme meg i nedsunket bryst med pent smil oppå. Jeg vil rive alt ut i lyset og lage teater av hele tjulahutten. Jeg vil leke, improvisere, spille og lage rare fine greier akkurat som jeg vil. Og jeg vil lære deg hvordan du gjør det samme – så du kan lage forestillingen din uten å måtte be andre om lov først.
-
Jeg kommer aldri til å be deg lage noe som kritikeren, sjefen, svigermor eller naboene «som har en mening og alt”, liker. Fordi dette handler om hva som får bålet ditt til å brenne.
-
Jeg har brukt tretten år på å jobbe i kreative prosesser med folk i alle aldre, språk og bakgrunner. De siste syv årene har jeg utforsket teatermetodikk som faktisk kan frigjøre kreativitet, og åpne for det autentiske uttrykket. Og jeg har like mange år i terapi for å klare å møte egne blokkeringer og smerter fra traumer i barndom og ungdomstida. Veien jeg har gått har gitt meg en superkraft – Jeg har falkeblikk og lange følehorn for hva som bremser og stopper- og hva som gir flyt. Og en ting står rimelig klart: Uansett hvilket habitat du trives best i, så er det bare ett tempo som gjelder: Ditt eget.
-
Jeg kjenner kampen med frykten og den skarpe indre kritikeren. Den har mange ansikt, men er ikke farlig. Jeg vet hvordan vi kan lure den, danse med den – eller kaste den over bord.
-
Jeg hjelper deg å finne din stemme og stil- ditt teater. Jeg gir deg verktøy du kan bruke slik det passer deg, akkurat nå. Og som lar deg skape det du har mest lyst til.
Jeg tror på: At kreativitet både er magisk og helt konkret. Med en fot i det uforklarlige, og samtidig skjer det i det virkelige liv,mellom mennesker, gjennom tid, rom, kropp, og det usynlige vi ikke kan ta på.
Jeg tror på at denne verden utsettes for aktiv ondskap gjennom måten naturen og mennesker – gjøres til verktøy.
Undertrykking og vold finnes i alt fra synlige handlinger til skjulte, innlærte systemer vi bærer i oss i hverdagen.
Disse overgrepssystemene er imperialistiske og patriarkalske; Maktmønster som opprettholdes fordi noen tjener på det. Men som gjør at enkeltindividet står i en kamp for grunnleggende menneskelig egenverd og frihet.
Noen ganger blir dette helt tydelig for oss. Vi står opp for oss selv og hverandre. Andre ganger svelger vi motstanden som velter opp i oss, for å kunne overleve.
Fra tidlig barndom lærer vi å temme følelsene og tilpasse oss, slik at vi blir versjoner som systemene rundt oss finner mest praktisk.
Og dette koster. Kroppen merker det. Vi blir deprimerte og syke av det.
Jeg tror på: At tiden er inne for å trekke ut kontakten til dette dysfunksjonelle og skadelige systemet, og heller koble oss på den store, ville, kreative kraften som finnes i universet, i naturen og i oss.
Jeg tror på: Frigjøring gjennom et mildt møte med våre egne kunstneriske barn. Gjennom å våge å slippe inn solen- å slippe den gjennom oss.
Jeg tror på: Frigjøring gjennom kreativ og kunstnerisk praksis.
Jeg hadde alltid drømt om å være både regissør og hovedrolle i egen forestilling.
Men etter fire år på GITIS Scandinavia, en russisk skuespillerutdanning i Århus, som ble kalt “kjøttkverna” (sitat Kristoffer Hivju) fordi det lå ved siden av et slakteri, og vi praktisk talt ble “slaktet” i black boxen daglig, var jeg hverken skuespiller eller menneske.
Skuespillerdrømmen begravde jeg så godt at jeg trodde ingen kom til å merke noe mer til den. Et avsluttet kapittel.
Men akk! Big dreams die hard, og jo mer du begraver, presser og skjuler, jo heftigere blir trykket i kokeren. Helt til du står der en dag da, og må velge:
Skal du eksplodere eller implodere?
Men hei, du trenger ikke å gjøre noe av delene. Jeg skal hjelpe deg å skyte fart i stedet!
Velkommen til Teatermakeriet mitt!
Foto: Steve Nilsen
10 ting jeg ikke kan leve uten
Mine to barn, bekkmørk sjokolade helst over 78%, kaffe, notatbok, men også PC med internett, løpesko, skog, hav og oljemaling, ja og mobilen fordi kameraet.
5 ting jeg elsker
Jeg elsker sand, stein, skjell og gress – og helst under føttene. Og drifting uten klokke og kart.
1 historie fra bakgården
Da jeg var seks år laget jeg utefrisør i hagen etter å ha funnet ei saks mamma hadde glemt mellom blomstene. Naboungene ble invitert på gratis klipp etter tur.
Etterpå serverte jeg saft og hadde filmvisning med King Kong, den gamle sort-hvitt-versjonen pappa hadde liggende på VHS.
Det ble mange korte lugger, mareritt og sure foreldre i Hamsunsvei den våren.
Camilla Steine er det mest spennende mennesket jeg har jobbet med. Hun er profesjonell, har integritet og er samtidig åpen og nysgjerrig. Om du får sjansen til å jobbe med henne, som jeg anbefaler! Er det bare å gjøre seg klar til å bli utfordret innenfor trygge rammer. Og, ikke minst, Det blir garantert gøy!
Okei! Hvor er inngangen til teatermakeriet ditt?
Flere innganger
Jeg er @camillateater på Instagram
Jeg er Camilla Steine på Facebook
Og epost adressen min er: heicamilla@camillasteine.net